1901 til 1950-tallet

 
I 1901 åpnet en butikk på Regeringsgatan i Stockholm som fikk navnet Indiska utställningen. Den var såkornet som skulle vokse til å bli dagens INDISKA. 
 
Butikken ble startet av Mathilda Hamilton, en bereist kvinne fra Finspång nord for Norrköping. Hun hoppet på amerikabåten allerede som 17-åring og ville studere til misjonslege i USA. Men isteden ble hun med på en forelesningsturné om avholdsspørsmål, blant annet fordi hun var en begavet taler. 
 
I Wyoming traff hun en amerikansk pastor, Gustaf Adolphus Hamilton, som hun etter hvert giftet seg med. De ble sendt på misjonsoppdrag til områder som Egypt, Palestina og Nord-India, på grensen til Tibet, der de startet en bedrift. Det var en krevende tid der de blant annet måtte sove på et gulv fullt av insekter, og paret ble flere ganger smittet av en pestsykdom. Trass i alle besværlighetene brant paret for å gjøre livet bedre for den fattigste delen av befolkningen. De startet blant annet yrkesskoler i Delhi og Hazil, der gutter i tillegg til praktiske kunnskaper fikk lære å lese og regne. 
 
Indiska utställningen bar til å begynne med preg av å være nettopp en utstilling. Mathilda innredet et rom fullt av  spraglete stoffer, leopardskinn, dyrebare våpen og gudebilder. I rommet satt det til og med en indisk mann, Gadju Daniel Sewak, som satt og røykte vannpipe. Alle inntektene fra salget gikk til skolevirksomheten i India. I denne tiden skrev Mathilda dessuten en bok: «Kvinnan i Brahmas, Buddhas och Muhammeds länder»
 
Butikkens sortiment vokste etter hvert med forskjellige typer håndverk, tekstiler og kryddere og ble en suksess. Mathilda hadde god forretningsteft, og ikke en gang første verdenskrig og det medfølgende avbruddet i transporten av varer fra India hindret henne. Isteden kontaktet hun handelshus som det Svenska Ostindiska Companiet og kompletterte sortimentet med pyntegjenstander fra andre deler av verden. 
 
Men hjertet hennes brant for de indiske produktene, og så snart hun kunne, det vil si i 1918, vendte hun tilbake til India. Nå hadde det begynt å gå dårligere med forretningene, men hun begynte å påta seg oppdrag for svenske bedrifter som importerte kryddere. Da helsen ble verre, inviterte hun inn deleiere, men til slutt ble hun nødt til å selge Indiska utställningen til den tyske familien Hulek. Mathilda døde fattig og ble begravd i en umerket grav på Lidingö i Stockholm i 1935. 
 
Også familien Hulek fikk problemer med forretningene på grunn av krig. Under annen verdenskrig kunne man ikke transportere produkter fra India til Suezkanalen, noe som gjorde at de måtte hente varer fra Egypt og Midtøsten. De drev Indiska utställningen som en familiebedrift, men det gikk dårlig med forretningene. Så til slutt bestemte de seg også for å selge.